Nylig var jeg og et par jevnaldrende damer på telttur. Og ikke en hvilkensomhelst teltur. Nei da, vi var på festival. Og ikke en hvilkensomhelst festival heller. Nei da, vi var på Hovefestivalen. Fjortisfestivalen fremfor noen. Vi bodde ikke på selve festivalcampen, men på betryggende (dog gangbar) avstand på Hove Familiecamping. Hvor alle familier med vettet i behold hadde skygget banen og gjort plass for festivalungdommen som søkte et "litt roligere alternativ". Og da rolig i ordets videste forstand.
Vi ankom i en familievogn av merket Volvo og fikk utdelt plass av en stammende sørlending på sykkel. Teltet kom opp uten problemer og luftmadrasser ble oppblåst nesten uten problemer. Vi rigget oss til i campingstolene for nå skulle det drikkes! Det var omtrent her vi VIRKELIG begynte å skille oss ut.... I tre stettglass av plast helte vi opp våre drinks of choice.... To ganger Rosé og en Chardonney. Ikke nok med at vi drakk kald vin fra stettglass, men vi var også de desidert mest påkledde jentene. Myggspray hadde vi også.
Vi hadde plass rett ved stien og derfor rikelig med underholdning. I alt for lite klær spaserte ungdommen forbi. Guttegjenger, jentegjenger, kjærestepar. Noen var ganske fulle og noen var enda litt fullere. Kvelden var ennå ung og Kvelertak sto på Hovedscenen, men vi hadde mer vin igjen. Guttene i teltet bak oss spilte Muse og vi forsøkte å overtale hverandre til å gå bort og be dem guffe opp lyden. Det endte med det internasjonale tegnet for "høyere, takk", som de heldigvis skjønte.
Med Muse i bakgrunnen og en parade av ungdommer foran oss, gikk tankene tilbake til egen ungdomstid. Og så dreide samtalen over på kropp. Min kropp, din kropp, hennes kropp, oi! se på hans kropp, kropp, kropp, kropp. Alle disse jentene med så alt for lite klær (og jeg tenker temperaturmessig altså - ikke moralsk) viste frem utrolig mye hud. Og den var glatt og fast og brun og myk og hårløs. Da vi senere stod tett sammen med alle disse jentene i diverse køer merket jeg meg at de luktet godt også. Friske og rene (dette var førøvrig festivalens første dag - jeg kan ikke gå god for hvor godt de luktet etterhvert). Ikke rart gutter går i frø.
I det daglige er jeg sjelden omringet av tusenvis av faste, brune, og myke ungdommer, og jeg holder meg relativt godt, men i denne settingen følte jeg meg med ett gammel. Men ikke gammel i hodet. Gammel i skinnet - bokstavelig talt. For det er jeg jo! Jeg har slikket sol, drukket alkohol, og røykt sigaretter lenger enn de har levd. Klart det synes.
Men så har jeg kommet et godt stykke lengre i livet også. Jeg har utdannelse og hus og mann og barn. Hele sekken full av gode opplevelser. Sånn sett så leder jo jeg. Da er det er ikke annet enn rettferdig at de skal kunne stå ved startstreken til livet sitt med den mykeste huden.
Åh så godt skrevet med et så herlig poeng!
SvarSlett