Gror det pepper på Ullevål?

For ti år siden i går giftet Håkon seg med Mette Marit. Det jeg husker best fra den dagen er ikke kjolen eller blomstene eller kysset på balkongen, men kjærligheten. Ikke så mye kjærligheten i deres liv, som mangelen på det i mitt eget. I løpet av den uken med bryllupsoppstyr for ti år siden skjønte jeg at ekteskapet mitt var i ferd med å falle fra hverandre. Jeg minnes at jeg satt på jobben en dag og sa til meg selv at jeg skulle rense hjernen, klarne tankene og så skrive ned det første ordet som falt meg inn når jeg tenkte på mitt ekteskap. LIKEGYLDIG sto det på den gule post-it lappen. Jeg ga rett og slett faen. Intet godt utgangspunkt for noe som helst. Jeg ble faktisk så satt ut av min egen brutale ærlighet akkurat da at jeg måtte rømme inn på toalettet for å ta meg en liten gråt. Det skulle gå ganske nøyaktig tre år før slutten var et faktum, og da jeg flyttet ut og lukket døren bak meg var jeg ferdig. Sant, helt ferdig blir man aldri når man har fått barn sammen. Vi vil forevig være bundet sammen som foreldre. På godt og vondt. Vi deler på ansvar og utgifter. Vi deler også bursdager, julefeiringer, ferier, og samvær med barna - i to.

For ti år siden i går fylte eksen min 32 år. Han feiret ikke dagen sammen med familien, for han var på jobb i Oslo i forbindelse med prinsebryllupet den uken. På hans 42 års dag i går lå han delvis bevisstløs på intensivavdelingen på Ullevål sykehus etter en alvorlig MC-ulykke som nesten kostet han livet.

Jeg står ikke lenger oppført som hans nærmeste pårørende, men jeg har ansvaret for det kjæreste han har. Så mens hans nye samboer våker over sykesengen og holder meg oppdatert via telefon og sms, gjør jeg mitt beste for å holde hverdagene i gang hjemme. Jeg er lettet og glad for at det er noen som elsker ham høyt som står ved hans side nå. Han vil trenge en ung, engasjert, og forelsket kjæreste i den vanskelige rehabiliteringsfasen fremover. Styrken og tålmodigheten man finner i kjærligheten vil komme godt med.

Ekteskapet vi delte er ferdig, kjærligheten likeså. Men opp i alt dette tragiske og vonde som har skjedd  har også likegyldigheten tatt slutt. Jeg bryr meg. For ungenes del, for kjærestens del, men også for hans del. Jeg har ofte ønsket han dit pepper'n gror - men jeg mente det ikke. Ikke egentlig.