Jeg tror jeg mangler konkurranseinstinkt. Og ganske sikkert lagånd også - men det er en annen historie. Dette med å finne glede i å konkurrere har gått meg hus forbi. Å ikke finne noen glede i å konkurrere i sportslige sammenhenger kan forklares enkelt med det faktum at jeg er helt ubrukelig i sportslige sammenhenger. Jeg drev med turn som barn, men et stygt fall fra bommen under noen akrobatiske krumspring kurerte meg raskt. Jeg drev med friidrett som ungdom og trivdes svært godt med løping i grunnen, helt til treneren brukte ordene "stevne" og "representere laget" i samme setning. Da løp jeg i motsatt retning og lot meg innhente av tobakken. Og der røyk lungekapasiteten. Når det gjaldt ballspill var det en ting jeg var eksepsjonelt god på, uansett hvilken sport vi spilte, og det var å få ballen i hodet. Basketballer, tennisballer, fotballer (amerikanske så vel som "vanlige"). You name it - jeg har fått en i hodet. På ungdomsskolen ble jeg og en klønete artsfrende alltid fordelt på hvert vårt lag (av læreren) sånn at ingen skulle stille med det handikappet det var å ha oss begge på laget.
Når dette er sagt, vil jeg gjerne nyansere litt. Jeg har konkurrert i mitt liv. I musikksammenheng, i stavekonkurranser, ved audition for roller i skolestykker og orkestre. For ikke å snakke om i jobbsøkersammenheng.... Det hele koker kanskje ned til noe så enkelt som egeninteresse. Jeg har tidvis konkurranselyst mer enn instinkt kan vi vel si.
Alle overnevnte konkurranseformer tar utgangspunkt i en eller annen prestasjon. Noe man gjør så mye bedre enn alle andre at man vinner - at man rett og slett er best, faktisk. Den andre typen konkurranser baserer seg på flaks. Intet mindre. Det går ikke an å være best på å kjøpe lodd eller best på å gjette syv vilkårlige tall som kan gjøre deg til millionær. Du kan ikke trene deg opp til å vinne den jævla båten som Kiwanis lodder ut hvert år, eller øve på å gjette riktige lotto tall (men jeg tror det er mange som driver med det altså).
I denne typen konkurranser mangler jeg det grunnleggende hellet, det berømte gullhåret der bak. Bortsett fra en og annen gevinst i vinlotteriet på jobben så har jeg vunnet en eneste gang i mitt liv. Og det var en svært skuffende opplevelse.
Det var loddsalg i forbindelse med en avslutning på skolen i 4. klasse. Førstepremien var en liten elbil. En BIL! Ok, det var en slags forvokst el-drevet tråbil, men det var det kuleste jeg noensinne hadde sett. Den skulle jeg ha. Jeg brukte alle pengene jeg hadde fått til popkorn og sukkerspinn og hva det nå enn var til å kjøpe lodd. Og jeg vant! Da jeg hørte oppropet kunne jeg neste ikke tro det, og jeg spurtet opp på scenen med blussende kinn hamrende hjerte. GIGANTISK var derfor skuffelsen når de overleverte premien min. Jeg hadde vunnet en bok. En riktig stor og fjong bok, men altså en bok. Jeg klarte nok ikke å skjule hvor misfornøyd jeg var og jeg vil tro at geipen var like lang som de tynne armene mine der jeg gikk ned fra scenen med den store tunge boka mi. Siden den gang har jeg kjøpt lodd for å være høflig og "støtte en god sak", men har helt sluttet å melde meg på slike skuffelser.
Helt til nå. I løpet av noen skarve uker har jeg meldt meg på opptil flere konkurranser. Gevinsten? Gjett en gang - det er alltid en bil. For to uker siden var jeg med på Peugeot sin "Timeglasset" konkurranse. Har du hørt om den? Man melder seg på innen fristen så blir man et sandkorn i et timeglass. I løpet av fire-fem dager skulle alle sandkornene renne ut og siste sandkorn ut av glasset vant en ny bil! Men det var ikke så enkelt må du tro. Ved å logge inn på nettsiden kunne man riste på timeglasset og sikre seg en bedre posisjon. Det tok helt av. Jeg skal innrømme at jeg vurderte å døgne og ta meg fri fra jobben for å sitte oppe hele natten og riste og riste og riste på det jævla glasset. Men jeg gjorde det ikke. Jeg satt den siste kvelden og lot sandkornet mitt falle ut. Jeg gadd ikke, orket ikke, ville ikke..... Ser du? Null konkurranseinstinkt. Det gjenstår fortsatt et par trekninger på de andre konkurransene. Jeg holder ikke pusten - men det hadde vært morsomt med en bil.
I mellomtiden har Høvdingen både vunnet seks krimbøker og to billetter til Humorgallaen i Oslo Spektrum til høsten! Så hvem vet - den som ler sist kjører kanskje ny bil?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar