Lediggang er roten til alt ondt.....tydeligvis

Etter hele fjorten dager tilbake i arbeidslivet må jeg innrømme at det var mye morsommere å gå hjemme. KØDDA! Jeg synes det er fantastisk deilig å jobbe igjen. Det har vært en udelt positiv opplevelse så langt.

Fra å være en helsløv, giddaslaus, kaffedrikkende, snus-oman med lite energi og dårlige matvaner er jeg i ferd med å gjenoppdage mitt strukturerte jeg. Jeg har tatt unna flere klesvasker etter arbeidstid de siste ukene enn jeg har gjort på lenge. Jeg har strøket ting! Jeg ryddet i kleskapet og fant gulvet der inne. Jeg fikk endelig orden på badet. Jeg har til og med støvsugd huset UTENOM helgen. Jeg legger meg i rimelig tid, sover bedre enn på lenge, og spiser havregrøt til frokost hver morgen før jeg trer på meg parkdressen og spaserer i fint driv til jobben. Herlig!

I motsetning til tidligere erfaringer, var alt det praktiske mer eller mindre klart første dagen jeg kom. PC, kontor, Brukernavn og Passord. Jeg fikk til og med en fadder, hvis jobb var å følge meg rundt på omvisning og hilserunde, og sørge for at jeg fikk ID kort og trygghetsfølelse. Han pekte ut nærmeste toalett og kaffetrakter, geleidet meg gjennom kantine prosedyrene, og spanderte endog lunsj på meg.


Men, overgangen til en jobbhverdag med mening har vært tildels utfordrende. Jeg har fått jobb i utviklingsavdelingen til en av byens teknologisk vidunderbarn. Og der får man ikke tilgang til datasystemet sånn helt uten videre. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte ta et par kurs og bestå et par eksamener (!) før jeg kunne få tilgang til det systemet jeg skulle bruke til å utføre jobben. OK. Test nummer en besto av 36  Powerpoint sider, etterfulgt av tre enkle spørsmål. Lett match!  Jeg var nå kvalifisert til å søke i databasen. Jeg var ganske optimistisk da jeg åpnet kurspakke to, men skjønte raskt at dette kurset ville bli en smule verre. Antall  Powerpoint sider hadde vokst seg til voldsomme 378 stk. Jeg brukte to dager på å lese gjennom alt sammen. Ord og uttrykk, regler og prosedyrer, sloss om plassen oppe i hodet mitt. Det stakkars hodet mitt som har ligget nærmest i dvale det siste året. Eksamen besto av 48 lurespørsmål med fire til fem mulige svaralternativer. Nevnte jeg at alt var på engelsk forresten? Jeg fikk vite at jeg måtte ha 80% riktig for å bestå. OG at jeg kunne ha Powerpoint'en åpen samtidig som hjelpemiddel. Men når var det liksom en fordel å ha en jukselapp på 378 sider?  To the point: Jeg besto prøven på første forsøk, med score på 89%. Neste trinn var å oppdatere systemet med mine nye ferdigheter. Jeg skulle laste inn eksamenene mine for å bli godkjent som bruker. Da jeg gjorde dette fikk jeg en automatisk mail som fortalte at jeg måtte vente i 48 timer før jeg ville få tilgang.  I mellomtiden deltok jeg på flere møter hvor det stadig ble snakket om alt som skulle legges inn og være dokumentert før jul. Av meg, fortrinnsvis. Da de 48 timene hadde gått, hadde det oppstått et eller annet problem, og jeg hadde ennå ikke tilgang til systemet. Jeg meldte fra til Support (i India) og måtte vente i ytterligere 24 timer. Alt mens "to-do" listen ble lengre og lengre og tiden løp løpsk Nå er riktignok alt fikset og jeg er i gang. Problemet som melder seg er at jeg har bestått teoriprøven - men aldri sittet bak rattet, og skal nå kjøre rundt i New York på egenhånd!

Alt dette til tross.... Jeg koser meg veldig. Det er hyggelige folk over alt som hilser og nikker når vi passere hverandre i gangene. Hjernen min bobler over av alt jeg lærer og skal lære. Dagene har fått struktur, og alle her  hjemme kommenterer at jeg virker mye gladere enn tidligere. Og det er jeg jo.  Aldri har en travel hverdag kledd meg bedre.