Å jul med din glede og helvetes mas
jeg ønsker deg lunkent velkommen....
Det er ikke det at jeg ikke liker julen I DET HELE TATT, men jeg synes den er litt oppskrytt. Ingen kan nekte for at det er utrolig mye ståk og ståhei for én eneste kveld. I år må faktisk hele feiringen komprimeres ned til en helg. Tidenes dårligste uttelling hva feriedager angår.
Igjen, så tror jeg at mye av problemet ligger i overfokuseringen på alt man IKKE fikk gjort, kontra det å være fornøyd med det man faktisk gjorde. Hvorfor er det sånn tro?
Jeg går på den samme smellen hvert eneste år. Jeg har et jule-ambisjonsnivå som langt overgår både evner, arbeidslyst, og økonomi. Julekvelden kommer som julekvelden på kjerringa for denne kjerringa hver gang!
Ta julekort, for eksempel. Jeg har et stort og assortert utvalg av julekort som jeg har kjøpt i et nostalgisk anfall hos bokhandleren, men aldri sendt. Så har jeg skammens bunke. Det er de julekortene jeg har kjøpt, OG skrevet, men aldri sendt. Jeg har ikke kjøpt julekort på en stund (jeg lærer jo), men i år er det faktisk Høvdingen som har fått et anfall av et eller annet, og bestilt julekort på nettet. Med bilde av kidsa. Så får vi se da, om de lander i en postkasse nær deg, eller havner i haugen med "burde/skulle" i januar.
Og så er det den hersens bakingen da. Det er en grunn til at jeg har bortimot fem uåpnede pakker med melis i bakeskuffen til enhver tid. Intensjonene er stadig tilstede. Jeg mener å huske at vi bakte pepperkaker i fjor. Jeg kan derimot ikke huske å ha spist noen. For det første, så de ikke ut i måneskinn. De som ikke var brente, var deformerte og ugjenkjennelige symboler på julestemning . For det andre, så skulle vi jo spare dem til en eller annen passende anledning - som aldri dukket opp. Året før tok jeg helt av og laget marsipan fra bunnen av. Men, underveis i formingen av kuler som skulle rulles i sjokolade og strøssel, så "glemte" ungene at det var marsipan vi holdt på med, og ikke plastelina. Resultatet ble......uheldig. Det sto fire kakebokser med snodige figurer i kjøleskapet i kjelleren hele julen. Men sjokoladekulene var gode altså.
Kan heller ikke unnlate å nevne de abnormt store mengdene med mat som blir kjøpt inn denne måneden. Når jeg aldri ellers gjør det, hva er det som får meg til å tro at jeg skal rekke å spise opp en diger, rød, grisedyr, edamerost i løpet av noen skarve fridager? Og tre forskjellige typer sild? Og gravlaks og alskens delikatesser? Dette gjelder tydeligvis ikke bare meg, for har du sett handlevognene til folk den siste uken før jul? De valser rundt på Meny og er helt ville i blikket. Skulle tro butikkene hadde tenkt å holde stengt i et halvt år, og at folk kom til å stryke med uten surkål.
"Vi skal kose oss masse i julen" hører jeg folk sier. Hvorfor ikke kose seg "masse" på en helt vanlig torsdag? Blir det så mye mere kos med ei avsagd edelgran i stua? Og Coca-Cola nisser i alle kriker og kroker? Og av å sitte og trykke med familiemedlemmer du ellers aldri ville valgt å være sammen med dersom du skulle kost deg masse? Det er kanskje i overdådigheten julekosen ligger? Alt for mye pynt, alt for mange pakker, alt for mye mat, alt for mye familie? Alt for mange forventninger?
Når alt dette er sagt og skrevet må jeg innrømme (tro det eller ei) at jeg plutselig kjente en liten spire av julestemning! Moren min kommer hjem til jul i år og vi skal ha "voksen jul" med søsteren min og foreldre og svigerforeldre. Det gleder jeg meg faktisk til. Og så kjøpte vi litt skikkelig glorete juletrepynt i USA i sommer som blir et morsomt tilskudd til det noget spesielle utvalget vi har fra før. Jeg tror jammen jeg skal finne frem røkelsen og en corny CD med julemusikk. Og så la jeg merke til noen spennende oppskrifter på alternative julekaker i et Spis Bedre blad som lå på baderoms gulvet i stad...... og melis har jeg jo!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar