Latskapens tyranni

Kan det være slik at fortellertrangen blir så stor at det resulterer i ingenting? At man har så mye på hjertet at man ender med å holde kjeft?

Jeg sitter og leter etter en god forklaring på hvorfor jeg ikke har skrevet noe her siden januar i fjor. Det er halvannet år siden! Og det er ikke som om det ikke har skjedd noe i livet mitt på halvannet år. Ei heller at det har skortet på inspirasjon. Men blogginnlegg ble det altså ikke.

Jeg hadde riktignok en liten bloggeperiode hos trening.no (http://www.trening.no/forum/index.php?/blog/4-treningno-tonje-sin-blogg/) da jeg meldte meg opp til frivillig å loggføre og publisere mine spede forsøk på å gjennomføre et 5K løp en gang. Men også her forsvant interessen, viljen, motivasjonen, piffen.

Jeg tok en av disse quizene på start.no i dag,  "Hvem fra Game of Thrones er du", og et av spørsmålene var hvilken av de syv dødsyndene  jeg følte "beskrev meg best".

1.Hovmod
2.Grådighet
3.Begjær
4.Misunnelse
5.Fråtseri
6.Vrede
7.Latskap

Valget falt på latskap. Her er jeg skyldig. (Føler meg litt skyldig i noen andre også - men hallo, jeg skulle bare velge en!) Jeg tror ikke det er behov for å gjøre det vanskeligere enn det. Om det er tilfelle at fortellertrangen har vært så stor at jeg ikke har klart å formidle noe, så koker det i virkelighetheten ned til at jeg har vært så lat at jeg ikke engang har forsøkt.

Jeg bedriver ofte tankevirksomhet rundt tema "et nytt og bedre liv." Dette innebærer gjerne en lang liste med ting jeg liker, men skal slutte med, og en nesten like lang liste over ting jeg egentlig ikke liker, men skal begynne med. Er det rart det ikke blir noe av?  

Det hadde vært lurere av meg å drite i begge de forannevnte listene og heller lage rom i hverdagen for å gjøre mer av ting jeg faktisk liker. Og klare å koble ut irriterende håndverkere,  nært forestående deadlines på jobben, og andre stresselementer for å finne roen til å lese, skrive, besøke venner, gjøre yoga.

Det er en ting å være for lat til å trene eller støvsuge hver fredag, men det holder ikke mål å være for lat til å ha det bra.