Venneløs?

Har du egentlig noen venner, mamma?

Ja, faktisk. Hvordan det? 

Vel, du er jo bare hjemme. Og du henger aldri med noen.

Nei, der har vi det. Jeg "henger" aldri med noen. Ergo, jeg har ingen venner ifølge den rådende tenåringsfornuften. Jeg kjente at jeg brygget på et lite utbrudd. Av typen totalt ikke-sjarmerende selvhøytidelig mamma-harme kombinert med en solid overføring av dårlig samvittighet, og en liten dæsj "din utakknemlige drittunge" på toppen. Jeg klarte å holde (mesteparten inne), men forklarte at voksenlivet besto av adskillig mer enn ungdomslivet, og at jeg derfor ikke hadde så mye tid til overs til å "henge" med vennene mine. Som forøvrig lever det samme voksenlivet som meg.

Det ble himlet med øyne og sukket oppgitt før hun snudde, og gikk demonstrativt på rommet sitt. Jeg hørte likevel ALT hun ikke sa...om at så vidt hun kunne se så besto voksenlivet av TV-titting hver kveld. Ispedd litt multi-tasking. Det vil si Facebook og/eller Pinterest samtidig som jeg ser på TV. Og drikker rødvin.

Hun sa ikke det altså. Det var nok heller min egen indre dårlig samvittighet jeg hørte. For hun er absolutt inne på noe. Med unntak av noen månedlige FAU og KFU møter, samt litt yoga, så er jeg fint lite utenfor døren etter jeg kommer hjem fra jobb. Hvis jeg ikke må på Meny da, men det gjelder knappest.

Jeg husker at før, i "gamle dager", så besto livet hovedsakelig av venner. Det var viktig å være sammen. HELE tiden. Da vi ble litt eldre var det viktig å være ute på byen sammen. HVER helg. Så gikk det gradvis over til middager hjemme hos hverandre en gang i blant. Og nå? Nå er det hyggelig om vi treffes på kjøpesenteret i ny og ne, eller på Meny for den sakens skyld. Og hver gang sier vi det samme - "Vi må treffes snart". Og tikk-takk tiden går.

Jeg var på IKEA på lørdagskvelden (jeg vet, det sier alt) og fant noen sorte servietter med spindelvevmønster. Høvdingen kikket rart på meg da jeg la dem i handlevognen. Det er snart Holloween, sa jeg. Senere fikk serviettene selskap av papptallerkner og krus med edderkopper på. Kanskje jeg skulle laget noen grelle kaker, og gjort et nummer ut av Halloween i år? Kanskje til og med henge med noen venner?

Latskapens tyranni

Kan det være slik at fortellertrangen blir så stor at det resulterer i ingenting? At man har så mye på hjertet at man ender med å holde kjeft?

Jeg sitter og leter etter en god forklaring på hvorfor jeg ikke har skrevet noe her siden januar i fjor. Det er halvannet år siden! Og det er ikke som om det ikke har skjedd noe i livet mitt på halvannet år. Ei heller at det har skortet på inspirasjon. Men blogginnlegg ble det altså ikke.

Jeg hadde riktignok en liten bloggeperiode hos trening.no (http://www.trening.no/forum/index.php?/blog/4-treningno-tonje-sin-blogg/) da jeg meldte meg opp til frivillig å loggføre og publisere mine spede forsøk på å gjennomføre et 5K løp en gang. Men også her forsvant interessen, viljen, motivasjonen, piffen.

Jeg tok en av disse quizene på start.no i dag,  "Hvem fra Game of Thrones er du", og et av spørsmålene var hvilken av de syv dødsyndene  jeg følte "beskrev meg best".

1.Hovmod
2.Grådighet
3.Begjær
4.Misunnelse
5.Fråtseri
6.Vrede
7.Latskap

Valget falt på latskap. Her er jeg skyldig. (Føler meg litt skyldig i noen andre også - men hallo, jeg skulle bare velge en!) Jeg tror ikke det er behov for å gjøre det vanskeligere enn det. Om det er tilfelle at fortellertrangen har vært så stor at jeg ikke har klart å formidle noe, så koker det i virkelighetheten ned til at jeg har vært så lat at jeg ikke engang har forsøkt.

Jeg bedriver ofte tankevirksomhet rundt tema "et nytt og bedre liv." Dette innebærer gjerne en lang liste med ting jeg liker, men skal slutte med, og en nesten like lang liste over ting jeg egentlig ikke liker, men skal begynne med. Er det rart det ikke blir noe av?  

Det hadde vært lurere av meg å drite i begge de forannevnte listene og heller lage rom i hverdagen for å gjøre mer av ting jeg faktisk liker. Og klare å koble ut irriterende håndverkere,  nært forestående deadlines på jobben, og andre stresselementer for å finne roen til å lese, skrive, besøke venner, gjøre yoga.

Det er en ting å være for lat til å trene eller støvsuge hver fredag, men det holder ikke mål å være for lat til å ha det bra.