Har du sett filmen eller lest boken High Fidelity? Hovedperson lager lister for alt mulig. Topp 5 ditten og datten. Jeg elsker å lage lister. Huskelister, handlelister, gjørelister, ønskelister..... Jeg føler meg så organisert når jeg lager lister. Jeg ville sikkert VÆRT veldig organisert om jeg også handlet og husket og gjorde alt som sto på listene mine, men det var ikke det jeg skulle snakke om.
Vi har nå kommet til den tiden av året som innbyr til skriving av listen over alle lister - Nyttårsforsett-listen. Når vi er stappmette på fjerde dagen, og ligger som slakt i sofaen og spiser Twist og After Eight av ren kjedsomhet - da klekkes det ut finurlige planer for hvor mye sprekere, tynnere, friluftinteresserte og fantastiske vi skal bli på den magiske datoen 1.1. Men, det holder ikke å liste opp alt det flotte du skal begynne med. Du må også slutte med ting. Slutte å røyke, drikke, spise godteri, snuse, banne, bruke penger på tøys, se på fordummende TV-programmer som gjør at du legger deg alt for sent og ikke får nok søvn (og søvn står selvsagt på listen over selvpålagte helsefremmende tiltak).
Denne listen har potensiale til å bli uendelig lang. Den har også en iboende jævelskap. For sannsynligheten for å sprekke er godt over 100%. Allikevel er optimismen stor hos de fleste av oss. Har du noen gang forsøkt å trene i januar? Trimsentrene (tidligere kjent som helsestudio) bugner over av ivrige slappfisker med nye joggesko og treningstøy som de kjøpte med gavekortet de fikk til jul..... Det er ikke til å holde ut. Alle faste medlemmer med noen års erfaring skygger banen til den verste nybegynner-iveren dabber av og tilstanden blir normal igjen. I februar.
Jeg skal ikke påberope meg å være helt uanfektet av dette "jeg skal bli et nytt og bedre menneske"-hysteriet. Jeg har ikke skrevet nyttårsforsetter på så lenge jeg kan huske. Men, da jeg våknet i dag (fortsatt mett fra i går eller dagen før) og tok tak i kosedressen som hang på treningsapparatet tenkte jeg, den skal jeg begynne å bruke oftere. Treningsapparatet altså - ikke kosedressen!
Godt nytt år! (Og lykke til med lista di)
mandag 27. desember 2010
fredag 17. desember 2010
Lediggang er roten til alt ondt.....tydeligvis
Etter hele fjorten dager tilbake i arbeidslivet må jeg innrømme at det var mye morsommere å gå hjemme. KØDDA! Jeg synes det er fantastisk deilig å jobbe igjen. Det har vært en udelt positiv opplevelse så langt.
Fra å være en helsløv, giddaslaus, kaffedrikkende, snus-oman med lite energi og dårlige matvaner er jeg i ferd med å gjenoppdage mitt strukturerte jeg. Jeg har tatt unna flere klesvasker etter arbeidstid de siste ukene enn jeg har gjort på lenge. Jeg har strøket ting! Jeg ryddet i kleskapet og fant gulvet der inne. Jeg fikk endelig orden på badet. Jeg har til og med støvsugd huset UTENOM helgen. Jeg legger meg i rimelig tid, sover bedre enn på lenge, og spiser havregrøt til frokost hver morgen før jeg trer på meg parkdressen og spaserer i fint driv til jobben. Herlig!
I motsetning til tidligere erfaringer, var alt det praktiske mer eller mindre klart første dagen jeg kom. PC, kontor, Brukernavn og Passord. Jeg fikk til og med en fadder, hvis jobb var å følge meg rundt på omvisning og hilserunde, og sørge for at jeg fikk ID kort og trygghetsfølelse. Han pekte ut nærmeste toalett og kaffetrakter, geleidet meg gjennom kantine prosedyrene, og spanderte endog lunsj på meg.
Men, overgangen til en jobbhverdag med mening har vært tildels utfordrende. Jeg har fått jobb i utviklingsavdelingen til en av byens teknologisk vidunderbarn. Og der får man ikke tilgang til datasystemet sånn helt uten videre. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte ta et par kurs og bestå et par eksamener (!) før jeg kunne få tilgang til det systemet jeg skulle bruke til å utføre jobben. OK. Test nummer en besto av 36 Powerpoint sider, etterfulgt av tre enkle spørsmål. Lett match! Jeg var nå kvalifisert til å søke i databasen. Jeg var ganske optimistisk da jeg åpnet kurspakke to, men skjønte raskt at dette kurset ville bli en smule verre. Antall Powerpoint sider hadde vokst seg til voldsomme 378 stk. Jeg brukte to dager på å lese gjennom alt sammen. Ord og uttrykk, regler og prosedyrer, sloss om plassen oppe i hodet mitt. Det stakkars hodet mitt som har ligget nærmest i dvale det siste året. Eksamen besto av 48 lurespørsmål med fire til fem mulige svaralternativer. Nevnte jeg at alt var på engelsk forresten? Jeg fikk vite at jeg måtte ha 80% riktig for å bestå. OG at jeg kunne ha Powerpoint'en åpen samtidig som hjelpemiddel. Men når var det liksom en fordel å ha en jukselapp på 378 sider? To the point: Jeg besto prøven på første forsøk, med score på 89%. Neste trinn var å oppdatere systemet med mine nye ferdigheter. Jeg skulle laste inn eksamenene mine for å bli godkjent som bruker. Da jeg gjorde dette fikk jeg en automatisk mail som fortalte at jeg måtte vente i 48 timer før jeg ville få tilgang. I mellomtiden deltok jeg på flere møter hvor det stadig ble snakket om alt som skulle legges inn og være dokumentert før jul. Av meg, fortrinnsvis. Da de 48 timene hadde gått, hadde det oppstått et eller annet problem, og jeg hadde ennå ikke tilgang til systemet. Jeg meldte fra til Support (i India) og måtte vente i ytterligere 24 timer. Alt mens "to-do" listen ble lengre og lengre og tiden løp løpsk Nå er riktignok alt fikset og jeg er i gang. Problemet som melder seg er at jeg har bestått teoriprøven - men aldri sittet bak rattet, og skal nå kjøre rundt i New York på egenhånd!
Alt dette til tross.... Jeg koser meg veldig. Det er hyggelige folk over alt som hilser og nikker når vi passere hverandre i gangene. Hjernen min bobler over av alt jeg lærer og skal lære. Dagene har fått struktur, og alle her hjemme kommenterer at jeg virker mye gladere enn tidligere. Og det er jeg jo. Aldri har en travel hverdag kledd meg bedre.
Fra å være en helsløv, giddaslaus, kaffedrikkende, snus-oman med lite energi og dårlige matvaner er jeg i ferd med å gjenoppdage mitt strukturerte jeg. Jeg har tatt unna flere klesvasker etter arbeidstid de siste ukene enn jeg har gjort på lenge. Jeg har strøket ting! Jeg ryddet i kleskapet og fant gulvet der inne. Jeg fikk endelig orden på badet. Jeg har til og med støvsugd huset UTENOM helgen. Jeg legger meg i rimelig tid, sover bedre enn på lenge, og spiser havregrøt til frokost hver morgen før jeg trer på meg parkdressen og spaserer i fint driv til jobben. Herlig!
I motsetning til tidligere erfaringer, var alt det praktiske mer eller mindre klart første dagen jeg kom. PC, kontor, Brukernavn og Passord. Jeg fikk til og med en fadder, hvis jobb var å følge meg rundt på omvisning og hilserunde, og sørge for at jeg fikk ID kort og trygghetsfølelse. Han pekte ut nærmeste toalett og kaffetrakter, geleidet meg gjennom kantine prosedyrene, og spanderte endog lunsj på meg.
Men, overgangen til en jobbhverdag med mening har vært tildels utfordrende. Jeg har fått jobb i utviklingsavdelingen til en av byens teknologisk vidunderbarn. Og der får man ikke tilgang til datasystemet sånn helt uten videre. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte ta et par kurs og bestå et par eksamener (!) før jeg kunne få tilgang til det systemet jeg skulle bruke til å utføre jobben. OK. Test nummer en besto av 36 Powerpoint sider, etterfulgt av tre enkle spørsmål. Lett match! Jeg var nå kvalifisert til å søke i databasen. Jeg var ganske optimistisk da jeg åpnet kurspakke to, men skjønte raskt at dette kurset ville bli en smule verre. Antall Powerpoint sider hadde vokst seg til voldsomme 378 stk. Jeg brukte to dager på å lese gjennom alt sammen. Ord og uttrykk, regler og prosedyrer, sloss om plassen oppe i hodet mitt. Det stakkars hodet mitt som har ligget nærmest i dvale det siste året. Eksamen besto av 48 lurespørsmål med fire til fem mulige svaralternativer. Nevnte jeg at alt var på engelsk forresten? Jeg fikk vite at jeg måtte ha 80% riktig for å bestå. OG at jeg kunne ha Powerpoint'en åpen samtidig som hjelpemiddel. Men når var det liksom en fordel å ha en jukselapp på 378 sider? To the point: Jeg besto prøven på første forsøk, med score på 89%. Neste trinn var å oppdatere systemet med mine nye ferdigheter. Jeg skulle laste inn eksamenene mine for å bli godkjent som bruker. Da jeg gjorde dette fikk jeg en automatisk mail som fortalte at jeg måtte vente i 48 timer før jeg ville få tilgang. I mellomtiden deltok jeg på flere møter hvor det stadig ble snakket om alt som skulle legges inn og være dokumentert før jul. Av meg, fortrinnsvis. Da de 48 timene hadde gått, hadde det oppstått et eller annet problem, og jeg hadde ennå ikke tilgang til systemet. Jeg meldte fra til Support (i India) og måtte vente i ytterligere 24 timer. Alt mens "to-do" listen ble lengre og lengre og tiden løp løpsk Nå er riktignok alt fikset og jeg er i gang. Problemet som melder seg er at jeg har bestått teoriprøven - men aldri sittet bak rattet, og skal nå kjøre rundt i New York på egenhånd!
Alt dette til tross.... Jeg koser meg veldig. Det er hyggelige folk over alt som hilser og nikker når vi passere hverandre i gangene. Hjernen min bobler over av alt jeg lærer og skal lære. Dagene har fått struktur, og alle her hjemme kommenterer at jeg virker mye gladere enn tidligere. Og det er jeg jo. Aldri har en travel hverdag kledd meg bedre.
Abonner på:
Innlegg (Atom)